Den fremmede III
1945

Olje på lerret, 125 x 140 cm

Spillemannen er en omstreifer, en kunstner som vil formidle noe gjennom sitt spill for kvinnen han møter. Kvinnen belønner ham. Begge gir noe til hverandre. I bakgrunnen tennes en lampe. Bildet er malt i 1945, i en tid full av nye muligheter. Kai Fjell velger sin vei og han maler ikke bare den ytre virkelighet, men en indre drømmeverden full av landlivets harmoni. Pola Gauguin sammenligner Kai Fjell med Tarjei Vesaas: han tilsvarer i malerkunsten det Vesaas er i litteraturen.

Den fremmede er egentlig en gjenganger i Kai Fjells malerkunst – mange av figurene er nettopp det; fremmede i konteksten i bildet. Denne brytningen ble understreket av hans nærhet til surrealisme og studiet av psykoanalysen. Han formulerte selv sin oppfatning av kunstnerrollen: “Jeg kan si det slik at en overgir seg til naturkreftene, blir et prisme de spiller i. Og jo mer en overgir seg desto større skaperkraft.” Men kunstneren skal styre prosessen og rense opp i underbevisstheten. Bare den som kjenner sin bevissthet og har kontroll over den, har kanskje lov til å utslette den noen øyeblikk. En slik selvbevissthet – kombinert med kravet til egen integritet – gikk hos Kai Fjell over i skyhet overfor personfokusering. Kanskje følte han seg selv til syvende og sist akkurat som «den fremmede»?

Maleriet er tidligere utstilt under betegnelsen: Felespilleren III
Utstilt: Statens Høstutstilling, Oslo 1945, Moderne kunst, Oslo 1946
Sunkne Stjernebilder, Moss og Drammen 2000/2011, kat.nr 71

Les mer om maleriene