Vestlia resort på Geilo har det meste som skal til for en komfortabel helg på fjellet. Her finner du bowlingbane, spa, lekeland og ikke minst skibakken som nærmeste nabo.

Vi ankommer Geilo og Vestlia en uggen oktoberdag, luften er fylt med isregn og vi innser at vi har feilberegnet klesvalget. Det er derfor ekstra deilig når vi trer inn i de lune og varme omgivelsene på Vestlia Resort. Det er fyr i peisen og de store mørke skinnmøblene ser litt for komfortable ut, men før vi kan synke ned i de, skal vi ut å klatre.

 

Dagali Opplevelser henter oss på hotellet og frakter oss på svingete veier i 30 min til basen deres på Dagali. Vi får en kjapp introduksjon til klatringen av de erfarene klatrerne fra nepal og er klare for rappelleringen.

Eller trodde vi var klare. Jeg har prøvd rappellering en gang før og det var ned en ganske snill 12 meters høy klippe på Gotland, dette er annerledes. For når jeg står på toppen av den 45 meter høye fjellveggen med overheng, så kjenner jeg at dette var brattere og skumlere enn jeg hadde forventet. Men når man først har kommet seg opp på toppen av veggen, så er det ingen vei tilbake, veggen må forseres.

Første biten går relativt greit, men når overhenget starter og det er like langt opp som ned, begynner adrenalinet og pumpe heftig. Jeg bryter ut noen stressende gloser mens jeg henger og dingler i løse lufte. Reisefølget mitt ler og ser helt uberørt ut av stupet under oss. Jeg setter opp tempo og synes ikke nepaleseren på toppen kan få firt ut tauet fort nok, det eneste som står i hodet på meg er å komme meg ned, ingen tid til å nyte utsikten, bare overleve dette.

Vel nede på bakken er jeg særs tilfreds med å ha fast jord under beina og kan konstatere at dette er noe av det skumleste og gøyeste jeg har gjort på lenge. Rett etter oss kommer en av klatreinstruktørene løpende forlengs ned fjellveggen i et forrykende tempo. Vi måper av beaundring – det er forskjell på folk.

Vi avslutter opplevelsene i Dagali med et par runder på go cart banen, men sier oss enig i at rappelleringen helt klar var gøyest. Deretter bærer det tilbake til Vestlia for spa og middag.

  

Tilbake på hotellet finner vi oss en koselig sittekrok og skåler med en kald øl. Hotellet er innredet med store store skinnmøbler og mørkt treverk, det hele har et amerikansk preg over seg. Personlig synes jeg ofte at resorter blir for stort og upersonlig, men Vestlia har klart å skape en hjemmekoselig og lun atmosfære, og man får den hyggelige hyttestemningen, selvom det er et stort og stilfullt hotell.

         

Det jeg liker ekstra godt med hotellet er all den vakre kunste de har. I lobbyen finner du malerier fra både Munch og Theodor Kittelsen, og ikke minst så har de en egen sal med en imponerende samling av Kai Fjells malerier. I hotellets ganger og rom finner du også gamle antikviteter og norges største samling av drikkekar, som kan dateres tilbake til 1500-tallet.

  

Selve kronen på verket (sett bort i fra Kai Fjell maleriene) er det 1000 kvm store spa anlegget deres i nedre etasje. Der finner man basseng, hvilerom, jacuzzi, kaldkulp og to typer sauna, alt som skal til for en god dose velvære.

Vi har ingen problemer med å finne roen i de delikate omgivelsene i spa-anlegget. Selv om vi ikke benyttet oss av noen spa behandlinger, så er jeg ikke i tvil om de er bra, for alt var fullbooket de dagene vi tilbragte der. Jeg kan forestille meg at det en tur i spaet føles ekstra godt etter en lang dag ute i snøen og kulda. Det er fare for at jeg må komme tilbake og teste det.

   

Med senkede skuldre og skinnende rene kropper gjør vi oss klare for kveldens vinsmaking, som skal holdes i den vakre Kai Fjell salen.

Merethe Bø, vinskribent i D2, gir oss en underholdene og informativ vinsmaking med mange gode tips.

-det er i hovedsak sausen eller dressingen som er toneangivende for valg av vin til maten, opplyser frøken Bø, mens det serveres noen smaksprøver som både passer og kræsjer til vinene vi drikker. Noen av kombinasjonene er fantastiske, mens andre er ganske grusomme. Dette er gjort helt bevisst for å lære oss om hvordan mat og vin komplementerer hverandre og hva som ikke passer sammen. Det er en morsom og annerledes måte å smake vin på og Merete mestrer kunsten å holde foredrag med glans.

Hun slenger på et par hete tips til slutt – retter som inneholder mye fett krever vin med mye syre, tyttebærsyltetøy ødelegger all vin og Riesling går fint til røkt pinnekjøtt. Det kan jo være nyttige tips å med seg i disse juletider.

 

Vi avslutter kvelden med en velsmakende treretters, og dessverre blir det ingen afterski denne gangen. Men jeg har hørt rykter om at det blir rimelig høy stemning her når vintersesongen gjør sitt inntog og superundertøy-bekledde skifolk tar en pinne for landet.

Den originale delen av Vestlia hotellet er tatt vare på og finnes i andre etasje over restauranten.
Geilo ligger ca 4 timer med tog fra Oslo

Etter et par dager med forfriskende fjelluft, aktiviteter, god mat og vin og avslapping i spaet, så toger vi tilbake til Oslo. Et opphold på Vestlia etterlater seg en behagelig følelse i kroppen. Jeg kan se for meg at det flott der oppe på Geilo nå, med snødekte fjelltopper og preparerte løyper, men det går helt fint an å ta turen dit utenfor vintersesongen også. Da kan man blant annet gå turer i fjellet, sykle mountain bike, kjøre zip-line eller rappellere. Lodge hotellet gjør i hvert fall sitt for å lage en helhetsopplevelse fylt med komfort, hygge og velbehag.

Les hele innlegget og mer av bloggen til Hanne Marit, sekkogsandaler.com, HER.